Heavy metal
Etter kunnskapsløftet (K06) skal elevene etter 7. årstrinn oppnå følgende kompetanse i «kunst og håndverk»:
Design
I design står formgiving av gjenstander sentralt. Her videreføres håndverkstradisjonen i faget. Design omfatter både arbeid direkte i materialer og arbeid med skisser og modeller. Utforming av ideer, arbeidstegninger, produkter og bruksformer står sentralt. Kjennskap til materialer, problemløsning og produksjon kan danne grunnlag for innovasjon og entreprenørskap.
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
- benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider
- bruke ulike sammenføyningsteknikker i harde og myke materialer
Med dette i fokus kunne jeg glatt forsvare en studiedag om sandstøping i smia hos gullsmed Dagmaria.
Vi fikk en gjennomgang i prosessen med å støpe om gull. Dette fungerer fint for andre metaller, også. Sølv høver seg nok bedre i et skoleprosjekt, økonomisk sett. Sølv har et litt lavere smeltepunkt enn gull.
Dagmaria hadde invitert publikum til å ta en titt på omsmelting og sandstøping, så denne dagen tok vi omsmeltinga ute. Det fungerte utmerket med lett tilgang på snø til nedkjølingen.
Sandstøping
* Vi gjorde klart gullet vi hadde med oss. Renset det, plukket ut steiner, sagde vekk hvitt gull, fjernet annet metall.
* Vi valgte ut formene vi ønsket å bruke. Formene var laget av Dagmaria på forhånd. Vi hadde former som var laget i hard voks, men man kan fint bruke annet materiale – som tre.
* Vi lagde sandformene.
* Vi veide ut omtrentlig mengde gull til de ulike formene.
* Vi smeltet gullet og helte i formen. NB! Sveiseflammen er temmelig intens, og alle tilskuere bruker selvfølgelig solbriller!
* Vi renoverte smykkene; sagde bort støpeløp og luftekanaler, filte, og smerglet…
Gammelt metall gjøres klar for omsmelting, og formene for de nye smykkene plukkes ut.
Litt kjemi ble det også. Her tar vi gulltest på smykker vi er i tvil om.
Gulltest. Mens andre metaller løses opp av salpetersyre, gjør ikke gull det.
Sandformen lages. I midten lages et avtrykk av formen vi skal støpe, og luftekanaler skjæres inn.
Formen fullføres.
Før omsmelting. Vi justerte med kobber og sølv slik at hele produktet fikk en finhet på 585 (14 kt).
Formen står klar, gammelt gull er klart…
Gullet smelter ved en temperatur på over 1000 °C, og helles i formen.
Nytt smykke dukker opp!
Dagens produksjon. Ennå en noe renovering igjen før de er helt ferdige.
Fornøyd med resultatet. Litt renovering trengs, og så er jeg ferdig.
GIMP – Visuelle virkemidler og endring av fotografier
Det andre arbeidskravet fra «Digital kunst og håndverk» på HiOA omhandler fotoredigering. Gimp er et fritt alternativ til Adobe Photoshop (PS), som er det mest utbredte programmet for behandling av foto og grafikk.
Enkel redigering av et foto kan innebære:
* Beskjæring
* Justering av farger
* Justering av lys og skygge
* Justering av kontrast
Noe mer avansert redigering av et foto kan være:
* Fjerning av urenheter eller forstyrrende elementer (kloning)
* Fjerning av røde øyne
* Bruk av ulike filtre som forandrer foto betraktelig
* Manipulering ved å tilføre andre elementer
Her er det bare å leke seg med Gimp eller PS og bli kjent med verktøyene.
Praktisk oppgave:
Bruk et fotografi du selv har tatt.
Bruk GIMP til å endre bildet: Forbedre det, endre lys og skygge, endre farger, beskjære og endre utsnitt og så videre. Lag også en friere versjon der du leker deg med programmets muligheter. Til slutt skal du ende opp med tre ulike versjoner av det samme bildet:
- Originalfotografiet – helt uendret (det er lov å endre størrelse hvis det er altfor stort).
- En forbedret versjon (fototeknisk) – mild endring i lys, kontrast, farger, utsnitt…
- En versjon som er endret på valgfri måte – drastisk endring!
Jeg plukket ut et bilde jeg hadde tatt i forbindelse med se(e)me(g)-prosjektet, og jobbet videre med det:
Originalfoto: Uredigert og ubeskjært.
Enkelt redigering – fargene er justerte og bildet er beskjært.
Noe manipulert!
This work by Ellen Kristin Riise is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unported License.
Selvportrett
Vi var så heldige av vi fikk være sammen med Hanne Lydia O. Kristoffersen i noen timer. I hennes kunst iscenesetter hun seg selv, bruker foto som verktøy, og tegner deretter. Hun har laget utrolig kule bilder.
Vi fikk først en kort gjennomgang av selvportrettets historie fra Albrecht Dürer (1448) til dagens selfies. Vi hadde interessante diskusjoner om selvportrett som kunst (behov for udødelighet?) og selve kunstbegrepet generelt; Hva er kunst
Praktisk oppgave:
Etter å ha sett noe av selvportrettes utvikling ved noen av de fremste kunstnerne fikk vi i oppgave å tegne våre egne selvportrett på tid. Vi fikk bruke et lite sminkespeil for å studere oss selv mens vi tegnet. Vi skulle frigjøre oss fra alle (vrang)forestillinger om hvordan et ansiktet bør se ut, og konsentrere oss kun om linjer, flater og former.
Mål: Å lære seg å observere.
Utstyr: Et lite sminkespeil, tegnepapir, gråblyanter, fargeblyanter, viskelær.
1. Tegn et selvportrett med gråblyant på 10 minutter.
– Jeg overvurderte tidsbruken fullstendig og kom knapt i gang før vi ble stoppet.
2. Tegn et selvportrett med farger på 10 minutter.
– Nå hadde jeg skjønt at jeg ikke kunne fokusere på detaljer dersom jeg skulle komme i mål, og jobbet mye raskere.
3. Tegn et selvportrett med gråblyant med kun enkle streker, og ikke skravering, på 10 minutter.
– Jeg måtte forsøke å fokusere på formene.
4. Tegn et selvportrett med farger på 5 minutter.
– Her må det jobbes fort. Jeg måtte konsentrere meg om å bruke mer enn kun èn farge.
10 minutter. Gråblyant
10 minutter. Fargeblyanter.
10 minutter. Enkle linjer, ingen skravering.
5 minutter. Fargeblyanter
Creative Commons
Ifølge åndsverksloven kan ikke et åndsverk publiseres uten samtykke fra skaperen av åndsverket eller den som skaperen har overdratt sine økonomiske rettigheter til.
Med åndsverk menes for eksempel fotografiske verk, film, musikk, malerier, tegninger, programmer, kart, bygningskunst, muntlige presentasjoner og lignende.
Med mindre du har en eksplisitt tillatelse har du derfor ikke anledning til å bruke ting som andre har laget (med visse unntak).
Creative commons er en organisasjon som har utarbeid en rekke lisenser som opphavsmenn fritt kan bruke på sine verk, hvor rettighetshaveren har muligheten for å si fra seg enkelte av de beskyttelsene åndsverksloven gir under bestemte vilkår. Man kan også søke på foto med de ulike CC-lisensene via nettstedet.
Jåblom av Ellen Kristin Riise er lisensiert under en Creative Commons Navngivelse-Ikkekommersiell-IngenBearbeidelse 3.0 Unported Lisens.
Basert på et verk på www.digikh.wordpress.com.
Teknisk innføring i digitalkamera
Foto benyttes ofte i kunst og håndverk. Vi har fått et lynkurs i bruk av digitalkamera av Peter Haakonsen.
Et bilde (en eksponering) påvirkes i hovedsak av lukkertid, blenderåpning og lysfølsomhet. Disse henger sammen og påvirker hverandre.
Lukkertid
«En lukker er en grunnleggende enhet i et fotoapparat som tillater lys å passere i et begrenset tidsrom. Det foregår en eksponering i perioden lukkeren er åpen, ved at lyset som slippes inn oppfattes av en lysfølsom film eller en digital bildebrikke. Eksponeringstida defineres med en lukkertid, typisk 1/60 sekund og kortere ved håndholdt fotografering. Vanligvis velger kameraet selv lukkertid etter en lysmåling, selv om de fleste mer avanserte kameraer har manuelle innstillinger som tillater fotografen å justere lukkertid selv.» (http://no.wikipedia.org/wiki/Lukkertid)
Lang lukkertid kan gi vakre effekter av bevegelse. Kort lukkertid kan fange raske bevegelser (ved sport). Lite tilgjengelig lys kan kompenseres ved å bruke lengre lukkertid. Lang lukkertid vil gjerne krev bruk av stativ for å få skarpe bilder, og gir dårlig skarphet for motiver i bevegelse. Ønskes skarpe bilder må stativ benyttes. Lang lukkertid egner seg fint til for eksempel panorering der kameraet følger bevegelsen til et objekt og skaper følelse av fart/bevegelse – etter som motivet forblir skarpt, mens bakgrunnen er uskarp.
Panorering: Her er lukkertiden 1/30 sekund.
Kortere lukkertid – mindre lys slipper inn.
Lengre lukkertid – mye lys slipper inn.
Blenderåpning
Blenderåpningen avgjør hvor mye lys som slipper inn til sensoren i kameraet under en eksponering. En lav verdi indikerer at det er lite blending og mye lys slipper inn. En høy verdi indikerer høy blending og lite lys slipper inn. Dette kan sammenlignes med en persienne. Samtidig påvirker dette dypdeskarpheten i bildet. Ved en lav blending vil et mindre dypdeområde være skarpt – dette er velegnet til nærbilder der bakgrunnen gjerne kan være diffus. Ved høy blending vil et større dypdeområde være skarpt – dette er velegnet til for eksempel landskapsbilder og gruppefoto.
Høy blender med blenderåpning 8.0 gir større dypdeskarphet.
Lav blending med blenderåpning 2.0 gir stor dypdeuskarphet.
Lysfølsomhet
Filmhastighet (ISO – International Organization for Standardization) er et mål på lysfølsomheten for fotografisk film. Lavt ISO-tall krever mye lys/lang eksponeringstid, og gir godt detaljnivå. Med høy ISO-verdi kan eksponeringstiden kortes ned, med den ulempen at det blir grums (korn) i bildet. Noen ganger kan høy ISO og mye grums i bildet være et kreativt uttrykk.
Ved digital fotografering reguleres lysfølsomheten ved ulik grad av forsterkning av signalene som går inn på bildebrikken. Forsterkningen er kalibrert slik at en ISO-verdi på digitalkameraet skal gi tilnærmet samme effekt som valg av tilsvarende filmhastighet i et analogt kamera.
